HISTORIKK

Bogen har vært et strandsted langt tilbake i tid. Man regner at utskiping av trelast har foregått her. I følge bygdeboka for Stokke kan man regne med vekst for stedet fra 1750. Dette henger i så fall sammen med at hovedbølet for gården Klaastad (nå kunstnerverkstedet) flytter hit, og at det blir gjestgiveri.. Senere er skipsverft og handel knyttet til gården.

 

Hovedbygningen antas å være bygd på slutten av 1700-tallet og tilbygd mot nord på begynnelsen av 1800-tallet. Bygningen er laftet i 2 etasjer.  Den første tiden var bygningen hovedbøl for gården Klaastad samt gjestgiveri. Bygningen tjente også som administrasjonsbygg for skipsverftet og byggeriet.

På slutten av 1800-tallet ble gården solgt til Stokke kommune og tatt i bruk som fattiggård. Senere ble bygningen pleiehjem for uføre og åndssvake. Den kommunale driften opphørte i 1960. 
Vi har få opplysninger om tunet for øvrig. Uthus og stabbur brant i 1905, og ble bygd opp igjen noen år senere. 


Bygningen ble av antikvarer bemerket som verdifull allerede i 1923, da den ble nevnt i ”Indberetning fra Den antikvariske bygningsnevnd for Foreningen til norske Fortidsminne-merkers Bevaring.” Denne bygningsnemda reiste rundt i Norge og vurderte bygninger for fredning. Bygningen var altså vurdert til å bli fredet allerede på 1920-tallet.

I 1928 ble bygningen vurdert av prof. Anders Bugge, som skriver i Lorenz-Bergs bygdebok om Stokke: ”Et av de anseligste av de to-etasjes midtgangshusene er den store bygningen på det nuværende pleiehjem i Bogen i Stokke …har i stor utstrekning bevart det gamle utstyr i den fine, fornemme klassisisme som er eiendommelig for Jarlsbergsnekkernes kunst omkr. 1800.” Bugge sier videre at bygningen er påbygd mot nord på begynnelsen av 1800-tallet og at den vakre inngangsdøra til kjøkkenet nok er fra samme tid.


Bygningens nyere historie er også av betydning for bygningens verdi som kulturminne. Kommunen fattet i 1971 vedtak om å sanere Bogen pleiehjem ved brenning. Dette førte til motstand og en aksjonsgruppe med kunstner Hans Gerhard Sørensen som initiativtaker, kontaktet Riksantikvaren som fikk stanset planene. Ved hjelp av støtte fra Norsk Kulturråd klarte man å få rehabilitert bygningen og innredet den til verksteder og bolig for 2 kunstnerfamilier.


Mer historikk her...